Danseforskning omfatter et bredt spekter av metoder og tilnærminger, fra historiske og sosiologiske studier til biomekaniske og somatiske undersøkelser. Når det skal drives forskning innen dansefeltet, er det vesentlig å vurdere de etiske implikasjonene som oppstår i forhold til både forskningsprosessen og kunnskapsformidlingen.
1. Informert samtykke og deltakerautonomi
En av de sentrale etiske vurderingene i danseforskningen er å innhente informert samtykke fra deltakerne. Ettersom dansere og koreografer ofte uttrykker seg gjennom fysisk bevegelse, er det avgjørende å sikre at deltakerne fullt ut forstår forskningsprosessen, deres involvering og eventuelle risikoer eller fordeler. Informert samtykke bør også ta hensyn til de unike kulturelle og kunstneriske kontekstene som kan forme en dansers opplevelse.
2. Konfidensialitet og personvern
Å respektere konfidensialitet og personvern er et annet viktig aspekt ved etisk danseforskning. Forskere må vurdere den sensitive karakteren til personlige opplevelser som deles gjennom bevegelse og respektere deltakernes personvern, spesielt når de jobber med sårbare befolkninger eller tar opp sensitive emner i dansemiljøet.
3. Kulturell sensitivitet og representasjon
Forskning innen dansefeltet krysser ofte kulturell og sosiopolitisk dynamikk, noe som krever et sterkt engasjement for kulturell sensitivitet og representasjon. Forskere må bestrebe seg på å representere ulike dansepraksiser og -tradisjoner nøyaktig, og erkjenner den historiske, sosiale og kulturelle betydningen av ulike danseformer.
4. Effekten av forskning
Forskere og lærere bør vurdere den potensielle effekten av arbeidet deres på dansemiljøet og utover. Dette inkluderer å reflektere over hvordan formidling av forskningsresultater kan påvirke dansere, koreografer og andre interessenter. Etiske hensyn bør omfatte det potensielle bidraget til å fremme danseutdanning og -trening.